I jubileumsåret 2019 da Ekofisk ble 50 år, ble både operatørselskapet ConocoPhillips og de ansatte feiret. For ConocoPhillips med rundt 1800 ansatte i Norge, ble det feiret i puljer.

Hvem som eier Ekofisk er enkelt å besvare. Det er den norske stat som «eier» både Ekofisk og resten av den norske kontinentalsokkel. Det ble bestemt da Stortinget 14. juni 1963 vedtok loven om «utforskning og utnyttelse av naturressurser på havbunnen eller dens undergrunn» som gir tillatelser på visse konsesjonsvilkår. Det er derfor riktigere å spørre hvilke selskaper som har og har hatt rettigheter til å utforske og utnytte naturressursene på Ekofisk, eller nærmere bestemt utvinningstillatelse 018 som ble tildelt i den første konsesjonsrunden på norsk sokkel i 1965.

Ekofiskområdet med sine åtte felt har levert olje og gass i strie strømmer i nærmere 50 år. Helt siden produksjonsstart i 1971 har feltene i Ekofiskområdet vært kilder til en stor økonomisk verdiskapning, både for den norske stat, eierselskapene, ansatte, finansinstitusjoner og leverandører av varer og tjenester knyttet til utbygging og drift av feltene.

Tidenes oljebonanza med rekordhøye oljepriser opp i 130 dollar fatet tok en brå slutt i 2014. Fra juni til desember 2014 falt prisen på olje fra 115 til under 50 dollar fatet. Bunnen var enda ikke nådd. Dette var bare begynnelsen på en ny oljekrise som det tok flere år å komme over. Hvilke virkninger fikk krisen for ConocoPhillips økonomi på norsk sokkel de neste to årene?

I 1998 falt oljeprisen til det laveste nivået siden tidlig 1970-tallet, og var i perioder under 10 dollar fatet.

Phillips innledet i 1998 et samarbeide med miljøstiftelsen Bellona om energispørsmål. Phillips ble dermed en av flere samarbeidspartnere og sponsorer til Bellonas B7-program – Program for renere energi.

Å øke utvinningsgraden fra Norges største felt, Ekofisk, var en prioritert oppgave for ConocoPhillips. Reservoaret som lå på 3000 meters dyp var 10 km langt, 5 km bredt og hadde en tykkelse på 300 meter i snitt. Det er spesielt at reservoaret ligger i krittstein – ulikt de fleste andre reservoarer som vanligvis ligger i sandstein. Å øke utvinningsgraden fra et krittsteinsreservoar krevde forskning.

ConocoPhillips utga i mai 2005 konsernets første rapport om bærekraftig utvikling. Den skulle brukes internt i konsernet både i Norge og Storbritannia og overfor eksterne aktører. Samfunnets krav til industrien når det gjaldt å ta hensyn til miljøet var blitt strengere som følge av internasjonale miljøavtaler, lovverket i EU og nasjonal miljølovgiving.

ConocoPhillips ble dannet den 30. august 2002 ved en fusjon av de tidligere amerikanske oljeselskapene Phillips Petroleum Company og Conoco Inc. Det internasjonale energiselskapet fikk hovedkvarter i Houston i Texas, USA, i Conocos tidligere hovedkontor. Toppsjefen i Conoco, Archie Dunham, ble den første styreformannen i det nye selskapet, mens stillingen som konsernsjef ble besatt av Phillips Petroleum Company-sjefen, James J. Mulva. Den første administrerende direktøren i ConocoPhillips Norge var Lars Takla med lang fartstid i Phillips.

For å få kunnskap om hvordan utvinningsgraden kunne økes på Ekofisk, inngikk Phillipsgruppen i mai 2002 en avtale med Rogalandsforskning og Høgskolen i Stavanger om å etablere et nytt internasjonalt forskningssenter innen dette fagfeltet i Stavanger. Målet med forskningssenteret var å utvikle teknikker som kunne øke utvinningsgraden på Ekofisk og andre felt opp i 50 prosent.

Sola kommune var sammen med Stavanger blant de første kommunene i landet som opplevde en eventyrlig vekst som følge av oljeindustrien som etablerte seg etter at de første letetillatelsene etter olje ble gitt i 1965.

Stavanger har alltid vært preget av havet. Domkirken og bispesetet, som på 1100-tallet la grunnlag for bydannelsen, lå med ansiktet vendt mot Vågen. Sjøen var samferdselsåren for handel og impulser utenfra. På 1800-tallet blomstret Stavanger opp som silde- og seilskipsby. Fra 1900 overtok hermetikkindustrien og senere skipsbygging som byens hovednæringer. På begynnelsen av 1960-tallet var hermetikkindustrien på retur, og byen trengte nytt næringsgrunnlag.

Phillips rekrutterte nordmenn til arbeid offshore allerede fra tidlig på 1970-tallet. Problemer i den norske handelsflåten som følge av oljekrisen vinteren 1973/74 førte til en økning i søknader fra nordmenn til offshorearbeid. Det ble rekruttert erfarne maskinister og maskinsjefer som etter hvert ble grunnstammen blant driftsoperatørene på Ekofisk.

Ekofisk II er benevnelsen på det nye Ekofisk-senteret med to nye plattformer. En bore- og brønnhodeplattform, Ekofisk 2/4 X, ble installert høsten 1996, og en ny plattform for prosessering og transport samt nytt feltsenter for Ekofiskområdet, Ekofisk 2/4 J, ble installert i august 1997. Ekofisk II kom i drift i august 1998, og er beregnet for produksjon de neste 30 årene. Feltene Ekofisk, Eldfisk, Embla og Tor ble knyttet opp til det nye feltsenteret.

Arbeidsmiljøloven som kom i 1977 representerte et stort framskritt for norske arbeidstakere og særlig for oljearbeiderne på norsk sokkel.

Ved siden av all informasjonen som finnes på dette nettstedet om Ekofisk, er en rekke bøker, tidsskrifter og artikler tilgjengelig i norske bibliotek. Nedenfor finnes lenker til Oria (portal til det samlede materialet som finnes ved norske fag- og forskningsbibliotek), Nasjonalbiblioteket, OIL-databasen (Petroleumstilsynet) og Regjeringen.no.