Måned: februar 2017

Etter at boringen av en brønn er ferdig, klargjøres brønnen for videre bruk.  En brønn kan enten være en produksjons- eller en injeksjonsbrønn og vil derfor bli ferdigstilt, eller komplettert, etter behov og ønsket funksjon.  Formålet med brønnkompletteringen er å isolere produksjonsstrømmen av olje og gass slik at det er mulig å ha en tett forbindelse fra reservoaret og helt opp til plattformen.  Dette oppnås ved å montere foringsrør og produksjonsrør ned til reservoaret.  Disse rørene festes i brønnhodet på plattformen.

Brønnhodene lukker toppen av foringsrørene og utgjør et system for kontroll av trykket i foringsrørene.  På grunn av reservoartrykket strømmer råolje/gass opp gjennom produksjonsrøret til brønnhodet.  I brønnhodet sitter det en hovedventil og en strupeventil. Disse gjør det mulig å stenge av en brønn eller å justere den ønskede produksjonsmengden fra hver brønn. På brønnhodet er det montert et ventiltre som inneholder kontroll- og arbeidsventiler.  I ventiltreet sitter blant annet arbeidsvingventilen som gjør det mulig å injisere diesel og ulike kjemikalier inn i produksjonsrøret.  Brønnhodet og ventiltreet er en del av brønnkontrollsystemet.

Hovedventilen sitter i den vertikale delen av brønnhodet.  Den automatiske hovedventilen blir holdt åpen ved hjelp av hydraulisk trykk.  Den støttes opp av den manuelle hovedventilen og er den første avstengningsventilen i brønnhodet.

Strupeventilen (Choke Valve) er konstruert  for å kunne tåle et betydelig trykkfall og brukes til å regulere strøm og trykk av olje og gass.  Strupeventilen regulerer strømmen fra de enkelte brønnene slik at trykk og produksjonsrate er tilnærmet lik fra alle brønnene. Produksjonen som strømmer gjennom strupeventilen føres til produksjons- og testsamleledningen gjennom en blokkventil.  Olje-/gass-strømmen blir deretter ført til separatoren på plattformen.

Separasjon

Produksjonsbrønnhodene leverer en blanding av råolje og naturgass til separatorene enten gjennom produksjons-samleledningene eller testsamleledningen.  Blandingen av gass, olje og vann fra brønnene må separeres for videre behandling på plattformen.

Produksjonsseparatoren er en 20 meter lang horisontal tank som er 4 meter i diameter.  Den arbeider ut fra prinsippet om at den tyngste væsken i tanken synker ned på bunnen og lettere væsker og gass ligger over denne. Det er en 3-faseseparator med en nedre fase av vann, en midtre fase av råolje og en øvre fase av gass.  Innvendig er den utstyrt med innløpsavbøyer, sju perforerte ledeplater og en dråpefanger for gassutløpet.

Testseparatoren arbeider etter samme prinsipp som produksjonsseparatoren, men er noe mindre.  Den brukes til å teste blant annet produksjonsrate fra en enkelt brønn slik at strupeventilen i brønnhodet kan justeres riktig.

Gasskompresjon

Kompresjonsprosessen var nødvendig for å øke trykket før gassen ble sendt inn i rørledningen til Ekofisk 2/4 R.  Kompresjonsenheten besto av gasskjøler, væskeutskiller og kompressor.

Gasskjøler:  Hensikten med gasskjøleren er å senke temperaturen på gassen fra separatoren.  Dette må gjøres for at kompressoren ikke skal gå for varm.  Gasskjølere inneholder flere vannkjølte rør som gassen sirkulerer rundt.  Gassen har 27°C etter avkjøling.

Væskeutskiller: Når temperaturen på gassen senkes, vil noe væske utskilles.  Denne må fjernes i væskeutskilleren (suction scrubber) som er en vertikal tank 4 meter høy og 2 meter i diameter.

Gasskompressor:  Kompressoren, som er drevet av en gassturbin, øker trykket fra 465 psig til 1305 psig.  Samtidig øker temperaturen på gassen fra 27°C til 100°C.

Gasstørking

Gassen som ble eksportert i gassrørledningen til Ekofisk 2/4 R måtte være helt tørr.  Ellers kunne is og hydratpropper danne seg i rørledningen under transporten gjennom det kalde sjøvannet.

Først ble gassen kjølt ned fra 100°C til 27°C i to steg før den ble mikset med en væske (trietylenglykol) som trakk til seg vannet .  Etter at gassen hadde vært i kontakt med glykol og blitt tørket, ble den igjen varmet opp til 65°C i en varmeveksler.

Gasstørkesystemet besto av gass/gass varmeveksler, gasskjøler (etterkjøler) og tørkeenhet (Glycol Contactor).

Gass/gass varmeveksler: En varmevekslerer har to funksjoner;  å kjøle den innkommende gassen (100 – 60°C) og varme opp den utgående gassen (27 – 65°C).  To strømmer av gass passerte hverandre i denne varmeveksleren.

Gasskjøler (etterkjøler): Gasskjøleren inneholder flere vannkjølte rør som gassen sirkulerer rundt  (60°C – 27°C).

Tørkeenhet (Glycol Contactor):  Tørkeenheten er en vertikal tank som er 13 meter høy og 2 meter i diameter.  Gassen bobler opp gjennom en rekke kar fylt med glykol og ender opp på toppen av tanken som tørr gass.  Glykol som er mettet med vann sirkuleres ut og ny tørr glykol pumpes inn.

Etter igjen å ha passert gass/gass varmeveksleren holdt gassen en temperatur på 65 °C.  Gassen var nå helt tørr og klar for eksport til Ekofisk 2/4 R.

Edda 2/7 C

Gasskjøler

Edda 2/7 C

Fiskale målesystemer

Olje og gass som ble produsert på plattformen og eksportert til Ekofisk-senteret ble målt i en målestasjon på plattformen.  Data fra disse instrumentene ble sendt til en datamaskin (Daniel Computer) for prosessering før signalene ble sendt til Ekofisk-senteret via en telemetri link.

Det var også tilsvarende målesystemer for gass som ble brukt på plattformen og for flammetårnet.

Gassmåling:  Gassmåleren består av et rør som inneholder en trykkmåler, en temperaturmåler, en tetthetsmåler og en restriksjon (flow orifice).  Gasstrømmen blir ført gjennom en restriksjon i gasslinjen.  Når gassen passerer denne restriksjonen øker hastigheten på gassen og samtidig faller trykket.  Utfra kjennskap til gassens tetthet og komposisjon vil en da kunne bruke dette trykkfallet til å måle mengden nøyaktig.

Oljemåling:  For å måle oljen blir et turbinmeter brukt.  I ytterkanten av rotoren sitter det små magneter som gir signaler til følere i rotorhuset.  Disse følerne kan da måle hastigheten rotoren går rundt med, og utfra dette måle nøyaktig hvor mye væske som går gjennom måleren.