Det endelige avslaget

17. juli 1963 lovte norske myndigheter å se på søknaden. Etter hvert forsvant grunnlaget for søknaden. Mange selskaper begynte med seismiske undersøkelser og i alt ni selskaper var gitt letetillatelser i første konsesjonsrunde i 1965. Men Phillips minnet med jevne mellomrom norske myndigheter på at de aldri hadde fått noe skikkelig svar på henvendelsen. Til sist ble ekspedisjonssjef Knut Dæhli i det senere Olje- og energidepartementet så lei av påminnelsen at han i et offisielt departementsbrev med riksvåpen og departementslogo skriver til sin venn, Phillips-direktør Anders Waale. I brevet står det blant annet:

«I lys av rettslig og faktisk utvikling på norsk kontinentalsokkel etter Phillips Petroleum Company’s søknad av 29. oktober 1962, og i lys av selskapets åpenbart endrede strategi om å tilegne seg olje- og gasskonsesjonsrunder, vil Olje- og energidepartementet beklageligvis måtte meddele Dem at nevnte søknad anses endelig avslått.»

Brevet var datert september 1986, 24 år etter at Phillips søkte enerett på sokkel.[REMOVE]Fotnote: Kindingstad, Torbjørn; Hagemann, Fredrik (red.), Norges Oljehistorie, Stavanger 2002: 251