Ekofiskmarsjen

Til dette trengtes en løype på ti kilometer. Det var det mulig å lage på Ekofisk-senteret, som består av mange installasjoner forbundet med broer.  På sommermarsjen i 1985 var det 312 deltakere. De som gjennomførte fikk utdelt medalje fra Norges Folkesportforbund.

I 1986 begynte den virkelige Ekofiskmarsjen. Da hadde Roger med flere gjort et grundig forarbeid og utarbeidet marsjens egen medalje, tøymerke og diplom til alle som gjennomførte. Siden har dette blitt en årlig tradisjon som krever mye administrasjon på frivillig basis. Motivet på medaljen og tøymerket har variert fra år til år. De tre første årene var det fra Ekofisk-senteret og senere har motivet variert mellom de andre installasjonene på feltet. Medaljene og tøymerkene er i tillegg merket med årstall. De første tre årene ble det delt ut henholdsvis bronse-, sølv- og gullmedalje. Deretter fulgte en bronseserie med alle uteplattformene. Etter det følger sølv- og gullserier.

Pølse- og saftstasjon underveis

På marsjene er det viktig med en positiv sosial ramme. Når folk begynner å gå, kommer smilet fram. Det er pølse- og saftstasjon underveis. Hvis gnagsårene blir for ille er det muligheter for førstehjelp. Denne marsjen er litt spesiell med at alle må gå med hjelm på hodet. Vernesko er det gitt dispensasjon for å bytte ut med annet velegnet skotøy.

Marsjen foregår på kveldstid i halv syv-tiden. Den blir avviklet i flere omganger for at alle skiftene skal få anledning til å være med. Dermed kan det ta to måneder å få avviklet marsjen. Den arrangeres på alle installasjonene, og det er nøye regnet ut hvor mange runder det må gås på hver enkelt plattform.

Ekofiskmarsj som premie

Ekofisk Turmarsjklubb er medlem av Norges Folkesportforbund. Dessverre kan ikke hvem som helst delta i marsjen. Du må jobbe i Ekofisk-området for å bli med. Det finnes imidlertid noen unntak. Ett år ble det lyst ut som premie gjennom Norges Folkesportforbund at medlemmer som  gikk turmarsj på tross av et handikap kunne få i premie å delta i Ekofiskmarsjen. Valget falt på  Johannes Bratrud som var blind. Han og kona Karin fikk reise i helikopter ut til Ekofisk og det var spesielt å se Johannes komme ut av helikopteret med hvit stokk. Dette var ikke noe vanlig syn på en oljeinstallasjon hvor alle må ha godkjent helsesertifikatet for å jobbe. Men når han gikk Ekofiskmarsjen sammen med kona var det ingen som kunne merke på ham at han var blind. Det kunne de heller ikke om kvelden da det var et sosialt arrangement (blemmeball) med orkester. Johannes og Karin svingte seg i dansen så gode som noen.

Senere ble det i flere år trukket ut deltagere på den årlige Phillipsmarsjen i Tananger som fikk en uforglemmelig tur ut i havet for å gå Ekofiskmarsjen.

Inntekter til gode formål

Det har blitt laget t-skjorter med Ekofiskmarsj-motiv. Disse har blitt solgt og pengene har gått til gode formål. Ved ti-årsjubileet i 1995 var det 80.000 kroner på kontoen og etter nøye overveielse ble det bestemt at pengene skulle gå til Frelsesarmeen. Phillips Petroleum var ikke snauere enn at de doblet beløpet. På tiårsjubileet var Oddvar Brå spesielt invitert ut for å delta i marsjen.

Marsj-statistikk

Det høyeste antall deltagere noe år er 2390. Senere har deltagerantallet stabilisert seg på rundt 550 per år. I 2004  passerte det totale antall deltagere
24 300.

Andre oljeinstallasjoner har etter hvert fulgt etter med lignende tiltak. Det har blant annet blitt arrangert turmarsj på Oseberg og Statfjord.

Den siste Ekofiskmarsjen ble arrangert i 2015.