Funn av gass og kondensat på Cod

I 1967 boret ikke Phillips noen brønner på norsk sokkel. Men i 1968 ville selskapet prøve lykken på nytt og betalte 15 000 kroner i lisensavgift.

Fra slutten av februar fram til midten av juni boret «Ocean Viking», på oppdrag for Phillips, første brønn på blokk 7/11. Brønnen lå på 78 meter vanndyp ned til 4000 meter under bakken og var den hittil dypeste på norsk sokkel, men det måtte bores flere brønner i strukturen før størrelsen kunne avgjøres. Både i Phillipsgruppen og hos norske myndigheter utløste funnet på strukturen, som fikk betegnelsen Cod (torsk), en rekke aktiviteter.

HISTORIE, FØRSTE BORING STARTER, forsidebilde, Fra Blikken til Nordsjøen

Ocean Viking

Løfteskip, Uglen, Norscobasen,1980, phillips, sola, olje, inntekter

kart, blokker, felt, illustrasjon,

«Ocean Viking» under slep. Derriken er lagt ned. Foto: Henry Munkejord/Norsk Oljemuseum

boreskip, tananger, drillship, base, norsco,

basevirksomhet, flyfoto, phillips, forsidebilde,

arbeidsliv, forpleining, kninne, kvinnearbeidsplass, Forpleiningstjenesten

Regjeringen satte ned et eget utvalg – Cod-utvalget – for å drøfte hva som skulle gjøres med gassen, mens Phillips startet en forstudie for å undersøke ilandføringsmuligheter.

Siden «Ocean Viking» var «booket» av Petronordgruppen, ble «Ocean Traveler» leid for å bore de neste brønnene på Cod-strukturen. Også den andre brønnen var lovende. Den tredje brønnen viste imidlertid at strukturen var mindre enn forventet. Ilandføringsalternativene som ble utredet med rør til England, Sverige/Danmark eller Skottland viste seg å være for kostbare i forhold til størrelsen på funnet. Cod alene var ikke økonomisk drivverdig. Cod-komiteen slo i sin innstilling fast at Norskerenna var en hindring for ilandføring i Norge, men mente at det bare var snakk om år før rørleggingsteknologien mestret slike havdyp.