Norpipe GNSC-H7

Gassrørledningen mellom Ekofisk og Emden i Tyskland ble tatt i bruk i september 1977. Gassen får starttrykk i kompressorene på Ekofisk-senteret (132 bar).

Den 443 kilometer lange distansen til Emden var delt i tre like deler. Da en tredjepart av veien var tilbakelagt, sto en kompressorplattform, B-11, og opprettholdt trykket dersom det var behov for det. Gassen tilbakela deretter den neste tredjedelen av distansen til en ny og tilnærmet identisk kompressorplattform, H-7. Også denne hadde som oppgave å opprettholde trykket i gassrørledningen, men det var sjelden det var behov for ny trykkøkning på denne siste delen av rørledningen til Emden. Begge plattformene sto på tysk kontinentalsokkel, mens rørledningen også passerer dansk sokkel i en lengde av 48 kilometer.

Rørledningen er gravd ned eller dekket med sand. I den siste delen inn mot kysten av Øst-Friesland i Tyskland passerer den under øya Juist – før den når land nord for Emden.

Kapasiteten i rørledningen er omtrent 60 millioner standard kubikkmeter (2,1 milliarder kubikkfot) gass per døgn. I tillegg til gass fra feltene i Ekofisk-området, transporteres gass fra Valhall, Ula og Statpipe-systemet (i hovedsak fra feltene Statfjord og Gullfaks). Gass er også blitt transportert fra Hod og Gyda, men denne gasstransporten er avsluttet.

Plattformen H-7 ble bygget i 1976, og hadde seks dekk.  Det faste mannskapet besto av 14 personer totalt, men i tillegg var det ofte forskjellig servicepersonell om bord.  Av det faste mannskapet var det tre innen forpleining.  De 11 ConocoPhillips-ansatte besto av en plattformsjef, en sykepleier/radio-operatør, åtte operatører og en hjelpearbeider.  De åtte operatørene dekket i tillegg til selve operatørfunksjonen forskjellige andre fag som gjorde at man var selvhjulpet i de fleste situasjoner.  I løpet av 1986 fikk begge plattformene egne satellittantenner slik at de kunne ta ned norsk TV.

Boligkvarteret på pumpeplattformene med 24 sengeplasser ble pusset opp i 1981 og oppgradert sommeren 1990.  Arbeidet med oppgraderingen besto hovedsakelig i ombygging av alle lugarer til tomannslugarer med dusj og toalett.  Kjøkken og garderober ble gitt en fornying og det ble bygget garderober for kvinner.  En ny modul inneholdende oppholdsrom for ikke-røkere, et røkerom, treningslokale og biljardrom ble også installert.  I løpet av arbeidet lå boligriggen «West Gamma» ved pumpeplattformen.

Samme år ble det også satt i gang arbeid med å oppgradere utstyret om bord.  Rørledningens opprinnelige kapasitet var beregnet til 2,1 milliarder standard kubikkfot gass per dag, men etter flere års bruk viste tester at den maksimale kapasiteten var redusert til 1,975 milliarder standard kubikkfot.  For igjen å kunne nå den opprinnelige kapasiteten ble det nødvendig å øke trykket i kompressorene, samtidig som kraftforsyningen fra turbinene måtte økes.  Både på Ekofisk-tanken og på pumpeplattformene H-7 og B-11 ble kompressorer og turbiner oppgradert.  På Ekofisk-tanken ble også gasskjølerne skiftet ut.  Parallelt med dette arbeidet ble også kontrollsystemene oppgradert.  Kontrollpanelene på turbinene og kompressorene ble skiftet ut og måleinstrumenter som til enhver tid kunne foreta målinger i turbiner og kompressorer ble installert.

Nærmeste nabo til B-11 var et dansk oljefelt, mens H-7 lå midt i skipsleia.  Den 12. november 1977 havarerte «M/S Hero» 15 nautiske mil vest av plattformen.  Havariet skjedde ved 13-tiden på dagen, og ved 21-tiden var båten fortsatt i drift med kurs rett mot plattformen.  Alle 14 om bord gjorde seg klar til å forlate plattformen med helikopter – sjøen var for høy til at livbåter kunne brukes.  Klokken 21.40 passerte båten med 400 meters klaring.  Faren var over!

Den 30. september 1995 ble plattformen truffet av det tyske lasteskipet «Reint».  Vaktbåten forsøkte å hindre kollisjonen, men uten resultat.  Som en sikkerhetsforanstaltning ble produksjonen stengt ned, men til alt hell var det bare mindre skader på plattformen.  Årsaken til kollisjonen var mangelfull vakt i skipets styrehus.

Operatøransvaret for plattformene B-11 og H-7 ble ved inngangen til 2003 overført til det statlig eide Gassco. Operatørskiftet betydde for øvrig lite for driften av plattformene da det fortsatt var ConocoPhillips som utførte dette arbeidet, men nå som underleverandør på oppdrag for Gassco.

Plattformen H-7 ble stengt ned i 2007, og var ferdig fjernet i 2013. I forbindelse med forberedelse til fjerning ble driftsansvaret overført til Statoil, som hadde ansvar for fjerningsprosjektet på vegne av Gassco.