Nytt boresenter og integrerte operasjoner

I første omgang skulle senteret være koblet opp mot Eldfisk 2/7 A og assistere under boreoperasjonene der, men ble raskt utvidet til å dekke også resten av Ekofisk-området.

Senteret inneholdt avansert teknologi som skulle bidra til tryggere operasjoner fordi selskapet under boreoperasjoner kunne benytte tilgjengelig ekspertise på land. Når det oppsto et særlig problem knyttet til brønn, boring og reservoar, var det ikke lengre nødvendig for en spesialist å fly ut til plattformen i havet, hvor halvparten av tiden gikk bort i transport og logistikk. Nå kunne spesialisten på direkten inngå i et tverrfaglig team med folkene på land og folkene på plattformen. Geologer, geofysikere, reservoaringeniører, boreingeniører og andre faggrupper kunne samles. Takket være fiberoptisk kabel mellom felt og kontor kunne folkene på plattformen og på land se de samme bildene på store skjermene.[REMOVE]Fotnote: Lysgård, Magnus. (2015). Vil en rotasjonsordning med hurtigrotasjon bedre forutsetningene for å lykkes med integrerte operasjoner i oljeindustrien? – En casestudie av ConocoPhillips Onshore Operation
Center. (Masteroppgave). Universitetet i Stavanger. Stavanger. Hentet fra https://docplayer.me/55107889-Det-teknisk-naturvitenskapelige-fakultet-masteroppgave-magnus-lysgard.html

Det nye senteret kostet 30 millioner kroner å bygge i 2002 og besparelsene var enorme. Beregninger viste at senteret hadde betalt seg etter kun sju måneders drift.[REMOVE]Fotnote: Rosenberg, Ulf-E. (2003, 28. november). Ekofisk-området går fra Flintstones til spaceworld. Stavanger Aftenblad.

Andre operasjonssentre

Erfaringene med ODC var så gode at ConocoPhillips raskt etter opprettet et tyvetalls ulike senter. Blant annet senter for produksjon, driftsoptimalisering, brønnovervåking og logistikk. Disse sentrene bidro til en effektiv og sikker samhandling på tvers av fysisk avstand og andre barrierer. Et eksempel var logistikksenteret hvor all skipstransport, helikoptertransport, romfordeling offshore og lignende ble organisert. Senteret bidro til økt utnyttelse av tilgjengelige ressurser, reduserte transportkostnader og mindre C0₂-utslipp.[REMOVE]Fotnote: ConocoPhillips. Samhandling. Hentet fra http://www.conocophillips.no/nn/vare-norske-operasjoner/integrerte-operasjoner/samhandling/ Færre helikopterturer og mindre bruk av offshoresenger var resultatet. Et annet av disse sentrene var Onshore Operation Center (OOC). Dette senteret støttet kontrollrommene om bord i plattformene og fungerte som bindeleddet mellom fagmiljøet på land og kontrollrommene offshore.

Integrerte operasjoner

Opprettelsen av boresenteret markerte startskuddet for selskapets nye driftsmodell – Integrerte Operasjoner. Modellen beskrev hvordan resultater skulle oppnås ved integrering av mennesker gjennom samhandling og arbeidsprosesser gjort mulig av teknologi.

Det handlet om å kombinere aktivitetene, knytte oppgavene sammen og arbeide som ett lag. For å drive fram effektivitet og bærekraftige løsninger inkluderte driftsmodellen metoder, verktøy og struktur som skulle sikre kontinuerlig forbedring.

Målet med integrerte operasjoner er at beslutninger skal bli sikrere, bedre og raskere.

Myndighetene blir begeistret

Myndighetene så raskt verdien av ConocoPhillips nye boresenter og den nye driftsmodellen. I Stortingsmelding 38 fra 2004 omtales selskapets nyvinning: «Et konkret eksempel på utnyttelse av e-drift er boresenteret ConocoPhillips har etablert i Tananger. […] anslår at de gjennom sitt boresenter i Tananger har spart om lag 60 mill. kroner på under ett år. Innsparingene er hovedsakelig et resultat av mer effektive beslutninger og flytting av visse funksjoner til land. I tillegg til billigere brønner oppnår en bedre brønnbaner og færre tørre brønner.»[REMOVE]Fotnote: Olje- og energidepartementet. (2004). OM petroleumsvirksomheten. (Meld. St 2003-2004). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Stmeld-nr-38-2003-2004-/id404848/sec3?q=e-drift#match_20

Myndighetene var på denne tiden bekymret for det høye kostnadsnivået i norsk petroleumsvirksomhet og så på boresenteret i Tananger som en mulighet til å redusere kostnader, øke produksjonen, forlenge levetiden for felt og dermed også opprettholde arbeidsplasser. Regjeringen støttet seg på tall fra OLF – Oljeindustriens Landsforening (senere Norsk olje og gass) som sa at potensialet for integrerte operasjoner var opp mot åtte til ti prosent økt produksjon, fire til fem prosent økning i utvinningsgrad og inntil tretti prosent reduksjon av driftskostnadene.

Regjeringen ønsket at den nye teknologien som ConocoPhillips hadde fremvist også skulle utnyttes andre steder i petroleumsindustrien, og ville gjennom stortingsmeldingen bidra til at potensialet for økt verdiskaping gjennom bruk av integrerte operasjoner, ble realisert.

Nytt boresenter og integrerte operasjoner, historie,

Nytt boresenter og integrerte operasjoner, historie,

historie, nytt boresenter og integrerte operasjoner, 2002

Etter hvert implementerte de fleste operatørselskap integrerte operasjoner som et strategisk verktøy for å oppnå sikre, pålitelige og effektive operasjoner. Modellen ble også kalt e-operations og smart operations.

De ulike selskapene hadde sine egne definisjoner på integrerte operasjoner, men fellesnevneren for alle var at de vektla et tettere samarbeid mellom land- og havorganisasjonen, samt endrede arbeidsprosesser ved hjelp av teknologi.