Samarbeid med Bellona

Miljøstiftelsen Bellona ble etablert i 1986 av Fredrik Hauge og hadde allerede i elleve år satt sitt preg på debatten rundt miljøspørsmål i Norge. De første årene hadde det skjedd gjennom aksjonisme og medieoppmerksomhet. Nå ønsket Hauge, sammen med resten av ledelsen i Bellona å endre strategi.  For å løse utfordringer knyttet til ny miljøteknologi og implementere bedre miljø og klimaløsninger, skulle miljøorganisasjonen inngå samarbeid med næringslivet Bellona var blitt en teknologioptimistisk organisasjon som hadde tro på at dialog med næringslivet kunne være med og prege utviklingen i mer miljøvennlig retning.

For å drive miljøarbeid trengte stiftelsen penger eller sagt med Bellonas ord: «Den beste måten å utøve miljøvern på er å tjene penger på det!» Denne erkjennelsen stod sentralt da miljøstiftelsen utformet sitt samarbeidsprogram på slutten av 1990-årene.

Plan for samarbeid mellom Bellona og næringslivet fikk navnet B7. I navnet B7 sto B-en for Bellona, og syv-tallet for syv innsatsområder som skulle dekkes: miljørettigheter, internasjonalt samarbeid, miljøforvaltning, miljø og økonomi, miljøteknologi, energi og miljøfakta.

Bellonas samarbeid med de ulike bedriftene var skrudd sammen på ulike måter ut fra hva bedriftene hadde behov for. Enkelte bedrifter ønsket hjelp til å øke bedriftens miljøkompetanse, mens andre satset på bruk av mer miljøvennlig teknologi. Felles var å vise hvilke muligheter og begrensninger som fantes gjennom større miljøbevissthet.

Phillips forpliktet seg til å støtte stiftelsen økonomisk i en treårsperiode. Avtalen ble senere forlenget. Bellona på sin side forpliktet seg til å opprette en referansegruppe for energispørsmål, holde årlige miljøkonferanser (disse fikk navnet B7-konferansen og ble arrangert til langt opp på 2000-tallet), samt å igangsette kampanjer rettet mot skoler og medier og drive utstillings- og seminar-virksomhet.

Phillips mottok også en miljøvurdering og selskapet ble profilert i Bellonas aktiviteter.

Bellona har blitt møtt med skepsis på grunn av det tette samarbeidet med næringslivet. Men Bellona står på sitt og mener at ettersom mange miljøvennlige løsninger er energieffektive og dermed kostnadsbesparende, hadde industrien og miljøbevegelsen en felles interesse av å arbeide fram ny miljøteknologi.