Seabox – forskningsprosjekt for rensing av vann på havbunnen

Ideen til Seabox 

Hva med å flytte hele renseprosessen av sjøvann ned på havbunnen, tenkte oppfinnerne David Pinchin og Helge Lunde på begynnelsen av 2000-tallet. Å produsere fra havbunnsbrønner og plassere deler av prosessanlegget på havbunnen var blitt mer og mer vanlig, så hvorfor ikke lage en «boks» som kunne rense sjøvannet der, nærmest kilden og i nærheten av reservoaret vannet skulle sprøytes inn i? Det var en besnærende tanke å bruke sjøvannet der det er og sprøyte det inn i en subseabrønn uten å gå veien om plattformen – særlig siden det var snakk om store mengder vann. 

Dette var bakgrunnen for at Pinchin og Lunde etablerte selskapet Seabox i 2004 med intensjon om å utvikle en komplett undervanns rense-, behandlings- og injeksjonsmodul. Prosjektet fikk støtte fra Norges Forskningsråd og flere oljeselskaper slik at det kunne gjennomføres langvarige tester av renseteknologien ved forskningssenteret til Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i Oslofjorden i 2010 og 2013.[REMOVE]Fotnote: Teknisk Ukeblad, Seabox, 16.05.2016.  

I 2015 kjøpte National Oilwell Varco seg inn i selskapet og Seabox fikk videre støtte fra forskningsprogrammet Demo 2000 og flere oljeselskaper, blant annet ConocoPhillips, til å bygge en prototype. Forskningsprosjektet tok sikte på å kvalifisere teknologien for rensing av vann på havbunnen. 

Hvorfor rense sjøvann? 

For å hindre uønsket bakterieaktivitet og å unngå partikler som kan tette porer i reservoaret, må sjøvann renses og behandles før det pumpes ned i formasjonen .  

Hvis for eksempel de «bløte» metallene barium eller strontium finnes i reservoaret, kan innsprøyting av urenset sjøvann gi en kjemisk reaksjon og overmetting av salter og mineraler i reservoarvannet. Ved trykk- og temperaturfall kan det «tette» formasjonen med risiko for redusert eller tapt produksjon. Et reservoar kan også «gå surt» dersom sulfatreduserende bakterier får fritt spillerom. Da øker produksjonskostnadene, samtidig som verdien av det som produseres synker.  

Renseprosessen

Renseprosessen i Seabox går ut på at modulen ved hjelp av strøm produserer klor fra saltvann. Vannet tas inn gjennom elektrolyseceller som produserer klor. Vannet gis én til to timers oppholdstid sammen med kloren slik at den skal få tid til å drepe bakteriene. Deretter blir vannet eksponert for hydroksylradikaler (OH-molekyler). Denne prosessen dreper alt organisk materiale og bidrar til å smuldre opp dødt organisk materiale. Dermed fjernes i praksis alt av bakterier og mesteparten av partikler i første trinn av prosessen. Deretter går vannet gjennom et mikrofiltreringsanlegg og nano– eller RO-membraner. Alt skjer inne i boksen, slik at det ikke er noen utslipp. Det rensede vannet er tilnærmet drikkeklart.  

 Testbrønn på Ekofisk

I 2018 fikk Seabox en av de gjeveste teknologiprisene på OTC i Houston og kontrakt med ConocoPhillips for den første enheten som skulle settes i testproduksjon på Ekofisk.[REMOVE]Fotnote: TU 30.04.18 «Seabox ble den store vinneren i oljeindustriens «Oscar». Da hadde det blitt brukt nærmere 300 millioner kroner på utviklingen.  

ConocoPhillips har stilt en plattform og en brønn til disposisjon for forskningen. I august 2018 ble Seabox–enheten installert på havbunnen ved Ekofisk 2/4 Z og boreriggen West Linus. I første omgang ble renset sjøvann ført opp til West Linus for overvåking av vannkvaliteten. Etter at vannkvaliteten var funnet god nok startet forsøk med å sprøyte renset sjøvann ned i brønn Z-02. Det var tidligere en produksjonsbrønn som ble omgjort til en innsprøytingsbrønn.[REMOVE]Fotnote: Pioner 3, 2018. 

Dette prosjektet pågikk til august 2019. Resultatene av denne testproduksjonen vil ha betydning for veien videre.