Sikkerhetsavdeling
I 1974 blei Egil Berle den første nordmannen som ble ansatt som sikkerhetsrådgiver. Han forteller at flere av ulykkene som skjedde de første årene, hver på sin måte førte til innskjerpinger i sikkerhetsrutinene. Etter den første helikopterulykken i 1973 ble overlevelsesdrakter påbudt. Etter brannen på Ekofisk 2/4 A i 1975, ble det innført obligatoriske brannøvelser og bedre rutiner og evakueringsøvelser. Etter Bravo-ulykken i 1977 kom regelen om at ekstra BOP (Blow Out Preventer) alltid skulle brukes ved brønnoperasjoner. Etter «Kielland»-ulykken kom systemene med internkontroll for fullt. Sikkerhetssystemene har etter hvert blitt svært omfattende og nøyaktige. Dette gjelder både for tekniske forbedringer og tryggere arbeidsmåter for alle operasjoner. Tidlig på 1990-tallet ble SJA – «Sikker jobb analyse»-prinsippet innført, der alle medarbeidere selv fikk bidra i planlegging og kartlegging av kritiske arbeidsoperasjoner. Dette bidro sterkt til ansattes involvering, å bli oppmerksom på farer, fjerne risikoforhold og sterkt fokus på «føre var»- prinsippet. Samlet har de mange tiltak bidratt til å gjøre arbeidsplassen offshore mye tryggere.
Sikkerhetsrådgiver
Tidligere var det vanlig å ha sikkerhetsrådgivere som ikke var utdannet sykepleiere, på installasjonene på Ekofisk. Fra cirka 2000 er mange av disse oppgavene overtatt av HMS-koordinator (Helse Miljø Sikkerhet) som må ha kompetanse som offshoresykepleier. En av de mest vanlige oppgavene for en sikkerhetsrådgiver er å ha møter og omvisninger for nye folk ved ankomst på plattformen. Det blir gitt informasjon om alt som har med sikkerheten om bord å gjøre. Etterpå er det omvisning i boligkvarteret og folk får anvist hvor de skal møte hvis alarmen går. Videre er det lederen de skal jobbe for, som må vise den enkelte til rette på selve jobben.
Helsetjeneste
På alle døgnbemannede installasjoner er det krav om at det skal være offentlig godkjent sykepleier. Fram til 1977 var det ikke noe slikt krav, slik at helsetjenesten om bord gjerne var en person med mer eller mindre helsefaglig bakgrunn. Som så mye annet som ble adoptert fra amerikanske og britiske forhold, ble begrepet «medic» også brukt i Nordsjøen. I de første årene var det bare menn som hadde jobb som medic eller sykepleier, men flere kvinner fikk innpass som sykepleiere offshore fra slutten av 1970-tallet.
HMS-koordinator
På flere av installasjonene har stillingen som sykepleier blitt omdefinert til HMS- koordinator. Han/hun har ansvaret for å koordinere og tilrettelegge aktiviteter innenfor helse, miljø og sikkerhet på en installasjon.
- HMS-arbeid handler i korte trekk om å forebygge, avdekke og hindre gjentakelse av skader på mennesker, miljø og økonomiske verdier.
- HMS-arbeid eller internkontroll skal blant annet sikre:
- Et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø.
- Et tilfredsstillende sikkerhetsnivå i virksomheten.
- Forebygging av helseskader eller miljøforstyrrelser fra produkter eller tjenester som virksomheten leverer.
- Vern av ytre miljø mot forurensning.
- En god beredskap dersom uønskede hendelser skulle inntreff.
En HMS-koordinator offshore må være offentlig godkjent sykepleier, og må dessuten ha gjennomført vernelederkurs og forskjellige beredskapskurs. Den viktigste delen av jobben er å fungere som offshoresykepleier med ansvar for førstehjelp. Dessuten har HMS-koordinator ansvar for å planlegge og tilrettelegge for trening og øvelser innen ulykkesberedskap. Det gjelder for eksempel øvelser for evakuering og brann. Han eller hun har ansvaret for å sette opp beredskapslister og bidra ved gransking av hendelser. HMS-koordinator er også ansvarlig for oppfølging av sikkerhetsprogrammer og sikkerhetskampanjer og har en sentral rolle i forbindelse med periodiske HMS-møter. HMS-koordinator er blant det ledende personellet på plattformen. På grunn av skiftordningen er det tre som deler hver stilling.
Sikkerhetsgruppe – Security
Sikkerhetsgruppen var i drift i Ekofisk-området fram til 1. januar 1992. Den besto av en håndfull mennesker og var organisasjonsmessig underlagt sikkerhetsavdelingen. Arbeidet gikk ut på å søke etter savnet bagasje, og etterforske og forebygge tyveri av eiendeler. Narkotika har vært et problemområde som det ble grepet fatt i, likeså tyveri fra livbåt. Store verdier fraktes mellom Ekofisk og basen i Tananger og disse ble overvåket via stikkprøver. Sikkerhetsgruppen utarbeidet informasjonsmanualer om alle plattformer. Et av de nyere områdene var datasikring.
Offshoreprest
Ekofisksamfunnet har sin egen prest. Hans eller hennes hverdag består for det meste i å møte menneskene rundt på arbeidsplassene. Offshoreprestene drar systematisk rundt på alle installasjonene. Det er mange arbeidsoppgaver å gripe fatt i. For det første sosialt arbeid og familierådgivning, dernest sorgarbeid. Videre er det møtevirksomhet og gudstjenester, særlig i høytidene. Det er jevnlig samling med andakt og samtaler i kapellet på Ekofisk 2/4 H. Sist, men ikke minst er det miljøarbeid på plattformen. Mange oljearbeidere er tidligere sjøfolk som er vant med sjømannsprester, og de ser på presten som noe som hører til på arbeidsplassen.