16. oktober 201716. mars 2020 by Kristin Øye Gjerde

Bakgrunn for første husforeningen

Egil Berle i intervju med Kristin Øye Gjerde, 20.06.2003. (utdrag)

Egil Berle var «roustabout» på Gulftide. Han var en av dem som lurte på hvilken fagforening han hørte hjemme i.

— Egil Berle holder sikkerhetskurs. Foto: ConocoPhillips/Norsk Oljemuseum

«Vi fikk høre at vi egentlig hørte hjemme i Arbeidsmannsforbundet, Stein og Jord. Jeg lurte på hvorfor vi gjorde det? Vi var tre stykker, Alf Knudsen, Geir Gustavsen, og meg, vi fikk mandat til å undersøke. Vi ville jo helst da være organisert i Sjømannsforbundet, for hvorfor jobbe til sjøs, midt ute i Nordsjøen, uten å ha sjømannsskatt? Hvorfor betale full landskatt? Vi gikk til Sjømannsforbundet og fikk vite at nei, det hadde foregått en loddtrekning om hvor vi skulle være, og Stein og Jord hadde vunnet. Så gikk vi til Stein og Jord og ba dem ta opp spørsmålet om sjømannsskatt i neste forhandling. Men det skjedde ingenting, og vi bestemte oss for å lage noe selv. Men det tok litt tid.»

Først høsten 1973 skjedde det første tilløpet til organisering på Ekofisk. Egil Berle ble bedt av flere om han kunne gå til sjefen og ordne det slik at de kunne få et felles møte i Stavanger for å lage en egen organisasjon. «Jeg var nede [på basekontoret til Phillips] i Dusavik og snakket med Paul Reynholds, som var direktør, om jeg kunne få 150.000 kroner for å samle alle ansatte i Stavanger for å diskutere hvordan vi egentlig kunne tenke oss en interesseorganisasjon. Han likte tanken. Blant annet kom jeg inn på at vi ikke ville være en politisk organisasjon. Vi ville ikke være med i Stein og Jord, vi fikk ikke komme med i Sjømannsforbundet, men vi ville gjerne jobbe for å få sjømannsskatt og så videre. Så spurte jeg om vi kunne få låne advokatene til Phillips, og til slutt så ble det så mye at han sa: ‘Egil, du kan ikke få 150.000, men jeg skal ordne det slik at vi får samlet alle, med fruer.’ Da ble det to omganger på Hotell Atlantic. [10. og 17. november 1973]. Vi var jo ikke så veldig mange ansatte den gangen, så det gikk fint i to omganger. Da ble det slik at vi fikk informasjon om pensjonsordninger, forsikring, historikk om Phillips og så videre. Hele ledelsen var tilstede. Vi fikk tid for oss selv hvor vi diskuterte, valgte et styre, styret valgte en formann, og det ble meg. Så satte vi i gang. Og da hadde vi utrolig gode forhandlinger med Phillips. Vi fikk låne advokatene deres, Gregersen, Gregersen og Gregersen i Oslo som skulle jobbe for at vi fikk sjømannsskatt. I mellomtiden, mens vi ventet på denne ordningen, ville vi ha en kompensasjon for det vi kunne ha tjent hvis vi hadde hatt sjømannsskatt. Det var det som ble offshoretillegget.

Logo, Ekofisk-komiteen

Dette var forløperen til Ekofisk-komiteen. Jeg satt som formann. Ivar Lode satt med regnestaven og holdt rede på finansene. Egil Lima holdt rede på papirer og sånt. Jeg var fra Bergen, så jeg sto for snakkingen. Jeg var formann inntil Øyvind Krovik overtok. Han satt jo i mange år som formann i Ekofisk-komiteen.»