Basevirksomhet

Dusavikbasen 1966 – 1973

Kontrakten på Phillips sin første forsyningsbase i Norge ble undertegnet med Smedvig Tankrederi 25. april 1966. Kontrakten omfattet leie av utendørs lager- og kaiområder, samt et nyoppført kombinert lager- og kontorbygg med forholdsvis beskjedne dimensjoner etter dagens målestokk.

Det leide området lå i Dusavik ved Stavanger, og var den første etableringen på det som etter hvert skulle bli en av distriktets to store forsyningsbaser for oljevirksomheten. Det var fra denne basen boreoperasjonene som resulterte i funnet av Ekofisk ble betjent.

Kontrakten for området i Dusavik gikk fram til 1981, men som hovedbase for aktivitetene i Stavanger-området fungerte Dusavik fram til 1973.

Da veksten i organisasjonen skjøt fart i 1973, ble lokalene i Dusavik for små, og det ble leid inn tilleggslokaler. Kreativiteten var tydeligvis stor, og en disponerte lokaler i en såpefabrikk, en kinarestaurant samt baren og andre deler av Hotell Alstor i Stavanger. Mange av de som ble ansatt i 1973 husker sikkert at intervjuene fant sted på Hotell Atlantic i Stavanger.

Phillipsbasen 1973 – 1981

En viss etablering på Aker Norscos base i Risavika ved Tananger fant sted i 1972, men først høsten 1973 ble hovedbasen for Ekofisk-driften flyttet fra Dusavik ved at det såkalte H-bygget ble tatt i bruk. Kontrakten med Aker Norsco, som ble inngått sommeren 1972, omfattet leie av utendørs lagerområde, kai, lagerbygg, kantine og kontorbygg – en komplett forsyningsbase. Alle bygningene ble spesielt oppført for formålet. Kontrakten gav Phillips anledning til å kjøpe basen på et senere tidspunkt, noe som da også ble gjort sommeren 1979.

I varierende grad fra 1973 og fram til i dag har Phillips i tillegg hatt behov for å leie både lager og kontorlokaler av Aker Norsco. Dette har til dels skjedd i form av midlertidige kontorbrakker eller permanente bygninger.

I perioden 1973 og fram til 1976 ble letevirksomheten med riggen «Ocean Viking» fortsatt ivaretatt fra Dusavik-basen. Da gikk kontrakten ut, og de aktivitetene som fortsatt trengtes ble flyttet til Tananger. På grunn av plassmangel i Tananger ble opplæringsavdelingen flyttet til Dusavik. Dusavikbasen var opplæringssenter fram til 1981.

Plassmangel førte også nå til at man i en lang periode var nødt for å leie lokaler rundt omkring i Stavanger-området. Dette ble et større og større problem slik at man i 1978 startet planleggingen for en vesentlig utvidelse av basen i Tananger.

Phillips-basen fra 1981

Nybygget ble formelt innviet i august 1981. En hadde da gradvis begynt å ta bygget i bruk fra desember 1980. Etter at bygget sto ferdig ble det foretatt en fullstendig ombygging av det gamle H-bygget slik at dette fikk samme standard som nybygget.

Nybygget representerte en vesentlig forbedring av arbeidsforholdene for mange ansatte, og bidro til å øke effektiviteten ved å samle store deler av organisasjonen under ett tak.

Meningen var at disse bygningene skulle dekke Phillips sine behov for kontorplass – med unntak av prosjektavdelingens. Imidlertid ble det klart, før bygget ble tatt i bruk, at dette ikke ville være tilfelle.

Man greide imidlertid stort sett å avvikle leie av lokaler utenfor Tananger. For å ivareta utviklingen innen forsyningstjenesten til Ekofisk, inngikk Phillips i slutten av 1981 en avtale med Aker Norsco om å bygge et større og mer moderne lagerbygg. Dette bygget – samt tilknyttede kontorer – ble tatt i bruk ved årsskiftet 1982-83, og ble betraktet som et mønsterbygg innen sitt område.

I 1983 ble det gitt grønt lys for vanninnsprøytningsprosjektet på Ekofisk. Som en følge av dette ble det behov for mer kontorplass til prosjektavdelingen. Det var viktig å komme raskt i gang, og tre måneder etter at kontrakten med Aker Norsco ble inngått, sto nybygget på «haugen» i Tananger ferdig. I 1988 disponerte Phillips  20.000 kvadratmeter kontorlokale i Stavanger-området, samt 10.000 kvadratmeter lagerareal og 850 kvadratmeter verkstedsareal i Tananger. I tillegg kom Oslo-kontoret i Munkedamsveien.

I april 1991 ble et nytt bygg åpnet på basen i Tananger. Dermed var alle ansatte samlet på ett sted i to bygg med gjennomgang. Det gamle bygget var på 14.000 kvadratmeter og det nye bygget, som går over 7 etasjer er på 11.300 kvadratmeter. I tillegg til 420 nye kontorplasser, inneholder bygget et konferansesenter på 600 kvadratmeter, og i underetasjen finnes det trimrom og et svømmebasseng på 8 x 12,5 meter.

I juli 1996 ble basen i Tananger solgt til Aker Base, inklusive bygninger, inventar og dypvannskaien.

Dette skjer på basen:

Phillips-basen i Tananger utgjør livsnerven for driften av plattformene i Ekofisk-området. Via basen går alle nødvendige forsyninger som gjør at plattformene i havet kan gjøre jobben sin – å produsere olje og gass. Lagerdriften på basen dekker, som sagt, fem hovedfunksjoner; varemottak, reservedelslager, lagerregnskap, rørlager og vareforsendelse. Reservedelslageret blir kontrollert ved hjelp av et omfattende datasystem. I systemet er det lagt inn alle opplysninger som trengs for at personell offshore kan gå direkte inn i systemet og selv sjekke hva som finnes på lager. Når varer blir mottatt på lageret er de merket med innkjøpsnummer og alle opplysninger på ordren er lagt inn. Varen blir pakket ut, kontrollert og sendt til utskiping. Verkstedet befinner seg i samme bygning som varemottaket. Verkstedet tar seg blant annet av mekaniske reparasjoner av dieselmotorer, pumper, ventiler, varmevekslere og kompressorer. Videre blir baseutstyr reparert, som for eksempel gaffeltrucker, kraner og brannslokkingsutstyr. Verkstedet fabrikkerer også røropplegg, trykktanker og annen struktursveis.

Hovedkontoret for selskapets aktivitet i Norge ligger «vegg i vegg» med forsyningsbasen for plattformene i Ekofisk-området.