Ekofisk i et nøtteskall

person av Norsk Oljemuseum
Ekofisk ligger i den sørlige del av norsk sokkel, cirka 280 kilometer sørvest for Stavanger. I tillegg til Ekofiskfeltet, Norges første oljefelt, består området av feltene Eldfisk og Embla.
— Solnedgang over Ekofisk-senteret. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Alle tre blir operert av ConocoPhillips på vegne av rettighetshaverne i Ekofisk-lisensen. Området omfatter også de nedstengte feltene Cod, Edda, Vest-Ekofisk, Albuskjell, Tor og Tommeliten G. Alle feltene unntatt Tommeliten inngår i utvinningstillatelse 018. Statoil var operatør for Tommeliten fra 1976 til 2003. I alt har Ekofisk-området bestått av 31 installasjoner.

Første felt på norsk sokkel

Produksjonen på Ekofiskfeltet startet 15. juni 1971, etter at feltet ble oppdaget høsten 1969. Utbyggingen av området har skjedd i flere faser. Ekofiskfeltet med sentrale behandlingsanlegg ble bygget ut tidlig på 1970-tallet. Oljen ble de første årene bøyelastet på feltet. Fra 1975 er oljen fraktet gjennom rørledning til Teesside i Storbritannia. Gassen er fra 1977 ilandført gjennom rørledning til Emden i Tyskland.

Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum

Seks meters oppjekking

Havbdybden i Ekofisk-området er mellom 70 og 75 meter. På grunn av trykkfall i reservoaret på Ekofiskfeltet har det gjennom årene foregått en innsynkning av havbunnen. Allerede i 1985 begynte arbeidet med å sikre plattformene mot effektene av innsynkningen. Stålplattformene på Ekofisk-senteret ble jekket opp 6 meter i 1987, og i 1989 ble det installert en beskyttelsesvegg rundt Ekofisk-tanken. Innsynkningen av havbunnen har de senere årene avtatt sterkt.

Vanninnsprøyting øker utvinningen

Som et ledd i ønsket om å stadig øke utvinningsgraden i Ekofiskfeltet, ble vanninnsprøytingsplattformen Ekofisk 2/4 K satt i drift i desember 1987. Vanninnsprøytingskapasiteten på feltet er senere blitt utvidet flere ganger, og var i 2019 på vel 500 000 fat per dag. Utvinningsgraden fra Ekofiskfeltet, målt i fat oljeekvivalenter, er gjennom tretti år økt fra 17 til vel 50 prosent.

Ekofisk I, Ekofisk II og forlenget konsesjon

Den første fasen i utbygging og drift av Ekofisk-området startet med den første oljen som ble produsert fra den oppjekkbare riggen Gulftide i 1971 og endte med oppstart av Ekofisk II i 1998. I 1998 ble store deler av Ekofisk-området lagt om og som et resultat av dette planlegges 15 plattformer å bli fjernet (14 stålplattformer og prosessanlegget på Ekofisk-tanken).

Embla 2/7 D. Foto: ConocoPhillips/Norsk Oljemuseum

Disse 15 plattformene betegnes som Ekofisk I. De er: Ekofisk 2/4 A, Ekofisk 2/4 B, Ekofisk 2/4 FTP, Ekofisk 2/4 Q, Ekofisk 2/4 H, Ekofisk 2/4 R, Ekofisk 2/4 P, Ekofisk 2/4 T, Edda 2/7 C, Albuskjell 1/6 A, Albuskjell 2/4 F, Cod 7/11 A, Vest Ekofisk 2/4 D, Norpipe 36/22 A og Norpipe 37/4 A. Betongdelen av Ekofisk-tanken (Ekofisk 2/4 T) ble etterlatt. Gulftide ble fjernet allerede i 1974. I tillegg er to plattformer som ble eid av andre selskaper fjernet. Disse er Ekofisk 2/4 G og Ekofisk 2/4 S.

Den nye planen for utbygging og drift av Ekofisk-feltet (Ekofisk II) ble vedtatt i 1994, samtidig som Ekofisk-lisensens konsesjonstid ble forlenget til 2028. Et nytt Ekofisk-senter med to nye plattformer er installert på feltet – en brønnhodeplattform (Ekofisk 2/4 X) ble installert høsten 1996, og en ny plattform for prosessering og transport (Ekofisk 2/4 J) ble installert i 1997. Ekofisk II kom i drift i august 1998, og er beregnet for produksjon fram til 2028. Feltene Ekofisk, Eldfisk og Embla er knyttet opp til det nye feltsenteret. Tor var knyttet opp fram til nedstengning i desember 2015.

Ekofisk Vekst

Ekofisk Vekst. Illustrasjon: Ståle Ådland

Like etter at fusjonsplanene mellom Conoco og Phillips ble kjent, i desember 2002, offentliggjorde selskapet prosjektet Ekofisk Vekst. Dette hadde som mål å øke utvinningen av olje og gass, samt øke prosesskapasiteten og påliteligheten fra Ekofisk-feltet.

Prosjektet omfattet i første rekke bygging og installering av en ny plattform, Ekofisk 2/4 M, med prosessanlegg og 24 nye brønner som skulle bores i løpet av en periode på fem år. De nye brønnene ville bidra til økt utvinning både fordi det ble flere brønner og fordi de ville nå nye steder i reservoaret. Ekofisk 2/4 M skulle knyttes til Ekofisk-senteret med en bro. Produksjonsstart var i 2005.

Dernest ble prosesskapasiteten for produsert vann økt gjennom oppgraderinger på Ekofisk 2/4 J og Eldfisk 2/7 E.

Et tredje tiltak var legging av en strømkabel mellom Ekofisk-senteret og Ekofisk 2/4 K for å effektivisere strømforsyningen.

Ny utbygging: Eldfisk II og Ekofisk Sør

Dekket til Eldfisk 2/7 S løftes på plass. Foto: Øyvind Sætre/ConocoPhillips

Utbyggingsplaner (PUD) for Eldfisk II ble godkjent i Stortinget 9. juni 2011.   Prosjektet omfattet bygging av en brønnhode-, prosess-, og boligplattform, og 42 nye brønner. Prosjektet omfattet også oppgraderinger av eksisterende plattformer som økte levetiden for disse. Den nye plattformen fikk navnet Eldfisk 2/7 S.
PUD for Ekofisk sør omfattet bygging av ny brønnhodeplattform (Ekofisk 2/4 Z), en ny havbunnsbasert vanninjeksjonsinnretning og boring av 44 nye brønner.

(Kilde: ConocoPhillips Norge Olje- og energidepartementet Pressemelding «Vekstprosjekt på Ekofisk godkjent» (06.06.2003)
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=50343
https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2010-2011/inns-201011-398.pdf
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/klart-for-40-nye-ar-pa-ekofisk-feltet/id642376/))

Publisert 1. oktober 2019   •   Oppdatert 6. februar 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *