Jenteplattformen

Plattformsjefen Anne Kristin Skipenes håpet at det var starten på en positiv trend. Hun syntes det var bra at flere jenter ville offshore, men syntes likevel at prosentandelen var altfor lav.

Ifølge Skipenes hadde ConocoPhillips lagt alt godt til rette for at jenter skulle trives offshore. Den største ulempen i mange kvinners øyne var pendlerproblematikken, trodde hun. «Men vil du at det skal fungere, så fungerer det», sa plattformsjefen som selv hadde mann og var mor til fire barn.

Fordelen med flere kvinner offshore var at arbeidsmiljøet ble bedre, mente blant annet sikkerhetsrådgiver Annette Hodne på Ekofisk 2/4 K-B. «Samarbeidet glir lettere i en gruppe hvor det er én eller flere jenter tilstede. Det skjerper gutta og de blir litt rundere i kantene», ifølge Skipenes. «Godt humør, positiv innstilling og en god porsjon sjølironi er det som skal til for å trives offshore».[REMOVE]Fotnote: Pionér, august 2005. (Lenke til «Man må passe», hovedoppgave i sosialantropologi)

Kvinneandel i oljeindustrien

SSBs undersøkelse «Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 2014» viste at petroleumssektoren samlet sett hadde en klar overvekt av menn. Men fra 2003 til 2014 var det en svak tendens til utjevning mellom kjønnene. I 2014 utgjorde kvinnene 20,8 prosent av de sysselsatte i oljeindustrien sammenlignet med 16,4 prosent i 2003.[REMOVE]Fotnote: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/245120?_ts=150d1fc6ac0

Kvinnene som arbeidet offshore hadde gjennomgående høyere utdanning enn de mannlige offshorearbeiderne. Hele 60,7 prosent av de sysselsatte kvinnene hadde i 2014 utdanning på universitets- og høyskolenivå – mot 36,5 prosent av de sysselsatte mennene. Sammenlignet med 2003 var tendensen, både for kvinner og menn, at det blir færre med lavere utdanning og flere med høyere utdanning. Denne endringen var sterkere for kvinner enn menn.[REMOVE]Fotnote: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/245120?_ts=150d1fc6ac0 Hva forskjellene i utdanningsnivå skyldes, ga ikke undersøkelsen noe svar på.

I fagforeningen SAFE holdt kjønnsforskjellene seg relativt uendret, ifølge forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst. Flesteparten av kvinnene offshore som var organisert i SAFE var i de såkalte kvinneyrkene. På den måten har lite endret seg gjennom årene. «Størst andel kvinner er det i forpleiningsselskapene. I både Coor, Ess og Sodexo er kvinneandelen over 50 prosent, i motsetning til brønnservice, oljeservice og ISO hvor det er langt mellom kvinnene. I Beerenberg har SAFE én prosent kvinnelige medlemmer, i enkelte selskap har vi ingen kvinnelige medlemmer». «Kvinner i kjeledress er færre enn kvinner i forpleiningsarbeidstøy», uttalte Rysst, 8. mars 2018.[REMOVE]Fotnote: https://safe.no/tradisjonelle-kvinneyrker-oljeindustrien/