Samarbeid i Sør

På denne bakgrunnen startet de tre operatørselskapene med felt i den sørlige delen av Nordsjøen – Phillips Petroleum, BP og Amoco høsten 1996 et samarbeid. Målet var å forbedre resultatene innen produksjon, kostnader, helse, sikkerhet og miljø på de respektive feltene Stor-Ekofisk, Valhall, Hod, Gyda og Ula.[REMOVE]Fotnote: Amoco, BP og Phillips foreslår modell for framtidig samarbeid i Norge. Notat fra Amoco, BP og Phillips.

Fagforeninger engstelige for arbeidsplasser

Fagforeningen stilte seg positive til initiativet. Slik Ekofisk-komiteen og de to andre husforeningene BPOK (klubben i BP) og ABC (for Amoco-ansatte) oppfattet situasjonen ville et samarbeid styrke selskapenes posisjon på norsk sokkel og gi en større utnyttelsesgrad av eksisterende felt. Men de ga samtidig klart uttrykk for at de ikke ønsket en utvikling mot felles driftsselskaper. Alle de tre fagforeningene fryktet at en slik utvikling kunne skape usikre ansettelsesforhold for de ansatte og reduserte operatørselskapenes ansvar for sysselsettingen på norsk sokkel.[REMOVE]Fotnote: Brev til Amoco, BP og Phillips sendt fra BPOK, ABC og Ekofisk-komiteen 25. september 1996. ABC arkiv.

«Dette kan innebære en katastrofe for sysselsettingen. I sin ytterste konsekvens kan dette samarbeidet føre til et helt nytt driftsselskap, og da ser jeg for meg store reduksjoner i arbeidsstyrken», uttalte Harald Sjonfjell, leder av Ekofisk-komiteen til Stavanger Aftenblad.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad, 19. september 1996. –Katastrofe for sysselsettingen.

Selskapene kunne i media berolige fagforeningen med at det ikke var snakk om en ny driftsorganisasjon eller reduksjon av antall ansatte. Besparelsene skulle komme som resultat av tettere samarbeid rundt leverandøravtaler av varer og tjenester. Bare en mindre del var relatert til bemanning. «Vi ønsker gjennom dette samarbeidet å øke feltenes verdi og levetid», svarte Sveinung Sletten, informasjonsdirektør i Amoco.

Men i et brev fra direktøren i Amoco, Anders Mørland, til de tre husforeningene kom en annen versjon fram – her ble det presisert at selskapene vurderte alle samarbeidsmuligheter, inklusive «ytterligheter» fra enkeltstående samarbeidsprosjekter til etablering av et felles eid driftsselskap.[REMOVE]Fotnote: Brev til ABC, BPOK og Ekofisk-komiteen ved Ingard Haugeberg fra Amoco ved Anders Mørland, datert 28. oktober 1996.

Flere fagforeninger uttrykte sin bekymring for utviklingen. Norges Arbeidslederforbund mente omfattende organisasjonsendringer som CO-OP-prosjektet neglisjerte sider av HMS-arbeidet på sokkelen. Arbeidstakerorganisasjonene ble skjøvet til side og presentert for ferdige løsninger som de fikk svært kort tidsfrister til å uttale seg om. Arbeidstakerne fikk dermed i liten grad delta i prosessene, og de ble ofte presentert for et slags «fait accompli» (avgjort sak). CO-OP ville, hvis gjennomført, få store konsekvenser for hundrevis av arbeidstakere.[REMOVE]Fotnote: I et brev til Nærings- og energiminister Grete Faremo, fra Norges Arbeidslederforbund, datert 19. november 1996.

Senhøstes 1996 presenterte de tre selskapene tre forskjellige modeller for samarbeid. Joint Venture, et samarbeidende foretak hvor arbeidsgiver forble moderselskapene, Jointly Owned Company, et felleseid selskap hvor arbeidsgiverforholdene ble overført til CO-OP og Single/Multiple Alliances, hvor selskapene besto, men samarbeidet om innleie av eksterne ressurser.

Fagforeningene i Phillips, BP og Amoco hadde forberedt seg. De tre klubbene – Ekofisk-komiteen, ABC og BPOK – ble for en periode omgjort til en klubb for å kunne snakke med «en tunge», og ikke gi selskapene mulighet til å sette dem opp mot hverandre.[REMOVE]Fotnote: Intervju med Ingard Haugeberg og Ekofisk-komiteen Info, uke nr 38 1996

Fagforeningene som i innledningsfasen hadde vært positive til å se på et samarbeid, var nå villig til å kjempe mot et felles driftsselskap. De tolket signalene som kom fra selskapene som at det nettopp gikk mot å opprette et eget selskap. Rammen for prosessen tilsa at selskapene hadde til hensikt å legge oppgaver som tidligere ble utført av operatørene til et felles driftsselskap. Et slikt selskap ville i så fall bli en entreprenør, og måtte konkurrere med øvrige entreprenører i markedet innen EU.

Fagforeningene ga klar beskjed om at det for dem ikke var aktuelt med eget driftsselskap og selskapene lovet å ta det til etterretning. Men da de kom tilbake med endelige planer viste de at selskapene likevel ville opprette nytt driftsselskap. Fagforeningene satte foten ned og ga klar beskjed om at hvis selskapene ikke ombestemte seg ville ABC, BPOK og Ekofisk-komiteen i samarbeid sørge for å stenge ned hele den sørlige Nordsjøen. Det ville vært en ulovlig aksjon, det visste fagforeningene, men de var samstemte i at de ville gjennomføre planen.[REMOVE]Fotnote: Intervju med Ingard Haugeberg.

Uten å ha fagforeningen med på prosjektet innså selskapene at det ikke var mulig å iverksette og tanken om en form for sammenslått selskap ble forkastet. Noen av planene ble riktignok videreført, men ikke dem som berørte ansatte i særlig grad.

Sørfeltenes driftsallianse

En form for samarbeidet mellom Amoco, BP og Phillips for å oppnå reduserte driftskostnader for feltene i den sørlige delen av norsk kontinentalsokkel, ble videreført i 1997 gjennom opprettelsen av Sørfeltenes driftsallianse – en treårig avtale. [REMOVE]Fotnote: Kjent under litt ulike navn, men offisielt og opprinnelig: Southern Fields Operating Alliance / Sørfeltenes driftsallianse (Ekofisknytt nr 13/1997). Amoco Info nr. 14, uke 41 1998.Et sekretariat skulle ivareta koordinering og overordnet prosjektstyring for samarbeidsprosjektet mellom de tre operatørselskapene og tilrettelegge forarbeidet, mens det praktiske arbeidet ble utført av prosjektgrupper og støttet av områdekontaktene i de tre selskapene. I sekretariatet satt en person fra hvert av selskapene.

Fiberoptisk kabelnett og IT

Et av prosjektene som ble realisert var etablering av et fiberoptisk kabelnett mellom sørfeltene og Stavanger-området.[REMOVE]Fotnote: Amoco Norway Oil Company, Årsmelding 1997 En intensjonsavtale ble undertegnet november 1997 og kabelen som går fra Kårstø til Valhall via Draupner, Ula og Ekofisk, ble installert i 1999. Kabelen ble lagt videre fra den sørlige delen av norsk sokkel til Storbritannia, men planen om framtidig kabelforbindelse fra Valhall direkte til Danmark, Nederland og Tyskland ble ikke gjennomført.

Et samarbeidsprosjekt innen IT ble også videreført.  Driftsalliansen og flere oljeselskap utviklet et bransjenett som ble drevet av ekstern leverandør. Nettet forenklet informasjonsflyten mellom operatørselskapene, service- og leverandørindustrien og andre involverte i fellesprosjekter.[REMOVE]Fotnote: Meland, Trude (2015). Forsøk på samarbeid og arbeidermotstand. Kulturminne Valhall. http://www.kulturminne-valhall.no/Arbeidsliv/Organisasjonsutvikling/Forsoek-paa-samarbeid-og-arbeidstakermotstand

Beredskapssamarbeid

Kanskje det viktigste resultatet fra prosessen var innføringen av felles beredskap. Phillips og BP gikk i 2001 sammen for å utnytte beredskapsressursene bedre i den sørlige delen av norsk sokkel. Avtalen innebar felles beredskapsanalyse og beredskapskrav, felles beredskapsdokument og samarbeid om beredskapsøvelser, bedre oversikt over beredskapsressursene i regionen og fordeling av kostnadene.

Områdeberedskapen omfattet samarbeid i kritiske situasjoner, som «mann over bord» ved arbeid over åpen sjø, personell i sjøen ved helikopterulykke og personell i sjøen ved nedevakuering, fare for kollisjon mellom fartøy og plattform, akutt oljeutslipp, samt branner og personskader som krever ekstern assistanse.

Antall beredskapsfartøy kunne dermed reduseres fra tre til to på Ekofisk.[REMOVE]Fotnote: EkofiskNytt. (2001, nr 4 uke 17). Beredskapssamarbeid på sørfeltet.